Algarve Box Cup 2026: Tempo, taktikk og finaledrama

Algarve Box Cup er et av Europas mest spennende internasjonale amatørbokse-turneringer, som hvert år trekker eliteutøvere fra en rekke nasjoner til den solfylte Algarve-kysten i Portugal. Turneringen går over tre dager med direkte utslagskamper i Lagoa, og samler talenter og etablerte boksere i en konkurranse preget av høyt nivå, internasjonal prestisje og tøffe dueller i ringen. Etter suksessen i 2025 med over 100 deltagere fra mer enn 17 land, er forventningene skyhøye for 2026-utgaven – et ekte samlingspunkt for boksere som vil måle krefter på tvers av grenser og stiler.

‍

Helgens kamper: Tempo, taktikk og finaledrama

Det ble en helg fylt av høy intensitet, taktiske justeringer og rå vilje da klubbens boksere gikk i ringen lørdag og søndag. Med finalebilletter, medaljer og prestisje på spill leverte både Martin, Islam og Muslim kamper som satte spor.

‍

Martin – Smart, sleip og iskald i semifinalen (3–2)

I 70-kilosklassen ventet belgiske Anas Kaddourie fra AZ Boxing – en bokser med ekstrem slagfrekvens. Det haglet slag fra motsatt hjørne, men det var mer støy enn skade. Likevel tok det litt tid før Martin fikk justert seg og funnet rytmen sin.

Da timingen først satt, var det klasseforskjell i boksing. Martin begynte å styre kampen med hodebevegelser, presist fotarbeid og intelligent finting. Han lot belgieren slå, flyttet seg med slicke bevegelser og kontret fra alle vinkler – både oppe og nede.

I siste runde begynte tempoet å koste for Kaddourie. Da tok Martin mer og mer over, og etter et jevnt, men kontrollert oppgjør ble han kåret til vinner 3–2. Finaleklar – fullt fortjent.

‍

Islam – Rå innsats mot merittert engelskmann (tap 0–5)

I 85 kg ventet en tøff test: Dominic Owoo fra Barton Hill ABC – sølvvinner fra det engelske mesterskapet og med en dominerende seier kvelden før. Med stor rekkevidde og selvtillit var planen klar: Islam måtte inn på innsiden og gjøre det stygt.

Fra første sekund gikk Islam offensivt til verks. Små, effektive steg kuttet distanse, og på innsiden plasserte han både hode og hender smart for å unngå klinsj. Når han først var inne, jobbet han utrettelig.

Kampen bølget frem og tilbake i høyt tempo, og begge traff godt. Det ble røft, fysisk og intenst – akkurat slik Islam ønsket det. Dommerne valgte likevel å gi alle poengene til engelskmannen. Tap 0–5, men dette var en av Islams sterkeste prestasjoner på lenge. Sulten og motivasjonen er tilbake – det er det ingen tvil om.

‍

Muslim – Full kontroll og klar finalebillett (5–0)

I 90 kg-klassen møtte Muslim en svært høy belgisk bokser fra VBL. Høyden og rekkevidden så imponerende ut på papiret, men i praksis manglet motstanderen verktøyene til å utnytte det.

Muslim startet avslappet, nesten nonchalant, med armene lave – før han etablerte en knallhard jab mot kroppen. Slagene satt presist, og etter hvert åpnet han også opp mot hodet.

Når Muslim slo korte kombinasjoner – som jab–kryss nede fulgt av hook oppe – var det sylskarpt. Han la også inn fine unnvikelser og kontrollerte kampen fra start til slutt. Resultatet: En soleklar 5–0-seier og billett til søndagens finale.

‍

Søndag: Finaler, slitne bein og medaljedrama

‍

Martin – Sluttspurt som sikret gull og hederspris (4–1)

Finalen i 70 kg mot Joshua Nsimba fra White Hart Lane ble nok en fartsfylt affære. Martin tok initiativet i første runde og presset fremover. I andre runde skrudde engelskmannen opp tempoet – noe som faktisk passet Martin perfekt.

Etter to runder ledet Martin 2–1, mens to dommere hadde det helt jevnt. Alt skulle avgjøres i siste runde. Nsimba startet offensivt, men ble merkbart sliten. Martin også – men her kom rutinen til syne.

Med armene og beina i konstant bevegelse jobbet han engelskmannen i senk. Det var volum, vilje og ren kriging. Sluttspurten var brutal – og avgjørende.

Martin vant finalen 4–1 – og ble kronet til stevnets beste herrebokser. En helg i mesterklasse.

‍

Muslim – Sølv etter taktisk thriller mot southpaw (tap 1–4)

Finalen i 90 kg ble en helt annen type kamp. I motsatt hjørne stod Ricky Amoussou – en italiensk southpaw bosatt i England. Muslim er ikke veldig vant med southpaws, men det hemmet ikke det offensive arbeidet hans.

Han brukte fremste arm aktivt for å åpne opp høyra til kroppen, før han fulgte opp med venstre hook mot hodet. Spurtene var skarpe, og taktisk var det mye som satt.

Defensivt ble det mer krevende. Mot southpaws er vinkler og reaksjoner motsatt av det man er vant til, og der ble det noen små marginer som tippet feil vei. Kampen var jevn hele veien, og med litt andre marginer kunne utfallet vært motsatt.

Dommerne ga seieren til Amoussou 4–1. Sølv til Muslim – etter to meget sterke kamper og en helg som viser at han hører hjemme helt i toppen.

‍

Klikk på lenken for å se kampene.

‍